Hvordan den første Bagley & Sewall
papirmaskinen kom til Norge

For å se fotogalleriet  klikk her.

Aksjeselskapet Holmen-Hellefos (i dag Borregaard-Hellefos) ble grunnlagt den 26. mai, 1898 og var en sammenslutning av Holmen Papirfabrik i Drammen, grunnlagt i 1883, og Hellefos Træsliberi ved Hokksund, er par mil lenger opp i elven, Hellefos var grunnlagt i 1889. Etter at sammenslutningen var et faktum, begynte selskapet planlegging med tanke på å oppgradere utstyret og øke produksjonen av både tremasse og papir. Men planleggingen og revurdering av planene trakk voldsomt ut i tid. Da selskapet, sent i 1904 eller tidlig i 1905, bestemte å gå til anskaffelse av en papirmaskin fra The Bagley & Sewall Company, markerte det slutten på et kapittel av en vanskelig periode i selskapets historie. Samtidig ble det begynnelsen på en ny tidsregning. 

Som så mange historier, er heller ikke denne preget av enkle løsninger. Dette er en historie om "stormfulle tider" og om kampen for å holde liv i fabrikken som i dag er Borregaard-Hellefos

PAPIRMASKINEN SOM IKKE BLE BYGGET!

Opprinnelig var det to alternative planer for å få sving på selskapets papirfabrikasjon. Den ene innebar en omfattende opprustning av anlegget i Drammen mens den andre gikk ut på å bygge en helt ny papirfabrikk på Hellefos. Selv om det ikke ble fattet noen endelig beslutning, vet man at begge alternativene ble grundig utredet.

Man vet også at minst to papirmaskinleverandører kom med tilbud på ny papirmaskin til Holmen-Hellefos, en fra Europa og en fra USA. Den amerikanske leverandøren var The Pusey & Jones Company i Wilmington, Delaware og den europeiske var Maschinenbauanstalt H. Füllner (i dag Beloit Poland) i Warmbrunn, Schlesien.

Tegninger, datert 14. oktober 1898, viser en Pusey & Jones papirmaskin som skulle bygges for Holmen-Hellefos. Disse tegningene finnes den dag i dag, og oppbevares i Manuscripts Department ved Hagley Museum & Library i Wilmington, Delaware. Tegningene er gamle, og hverken tall eller spesifikasjoner er lette å tyde. Så vidt man kan se, var wirepartiet 104 tommer bredt og 31 fot, 11 ¾ tomme langt. Presspartiet
hadde to flatpresser. Tørkepartiet bestod av fem tørkecylindere med 48" diameter, deretter en Yankee med 108" diameter og til slutt fire cylindere med 48" diameter. Etter tørkepartiet var det en glitt, et knivarrangement og endelig et opprullingsstativ med to faste tamburer i frioppheng. Totalt målte maskinen 104 fot, 6 tommer fra ende til annen. Den ble aldri bygget - i hvertfall ikke for Holmen-Hellefos.

Historikeren Bent Ek skrev i 1998 fabrikkens 100 års jubileumsbok der det fremgår at fabrikken faktisk bestilte en papirmaskin fra Füllner, men kansellerte ordren etter kort tid. Videre fremgår det at Füllner hadde startet arbeidet på maskinen da ordren ble annullert. Det viser seg også at Holmen-Hellefos måtte betale Füllner for dette. Spesifikasjonene på Füllner-maskinen er ikke kjent. Et års tid senere var papirmarkedet i fritt fall. Papirfabrikken - med sine små og umoderne maskiner - hadde ikke sjanse til å holde det gående, og ble derfor stanset på sommeren 1899. Maskineriet ble etterhvert demontert og solgt.

Omkring 1902, hadde selskapet planer om å starte fabrikken på Holmen på nytt med produksjon av brunpapir. Drammenselvens Papirfabrikker (i dag Union Geithus), en fabrikk som ligger 35 km oppover i elven fra Drammen, hadde hatt gjort gode penger på slik produksjon i omkring 25 år. Men undersøkelser viste at brunpapirmarket var på vei nedover. Man kom derfor frem til at selskapets fremtid måtte være i produksjon av
avispapir. I 1897 hadde Drammenselvens Papirfabrikker anskaffet en hurtigløpende papirmaskin fra Pusey & Jones. Selv om maskinen slett ikke var noen suksess fra begynnelsen, var den en milepel i utviklingen av den norske papirindustrien.

MOT SLUTTEN PÅ DE "STORMFULLE TIDER"

IDet fremgår av Bent Ek's bok at forhandlinger med The Pusey & Jones Company kom igang igjen i 1903 eller tidlig i 1904, og at det gjenstod bare detaljer da det kom et tilbud på en papirmaskin fra The Bagley & Sewall Company i Watertown, New York. Maskinen som ble tilbudt fra Bagley & Sewall var blitt bygget et par år tidligere for The White Mountain Paper Company, men denne fabrikken gikk konkurs før maskinen kom igang.
Bagley & Sewall kunne derfor tilby maskinen til en svært fordelaktig pris og med adskillig kortere leveringstid enn Pusey & Jones var istand til. Dessuten var Bagley & Sewall-maskinen endel bredere enn maskinen Holmen-Hellefos opprinnelig hadde planlagt. Altså ble maskinen demontert ved The White Mountain Paper Co. og sendt over Atlanteren til Drammen i Norge der den ble startet i 1905.

EN NY TIDSEPOKE FOR HOLMEN-HELLEFOS

Da den var ny, var Holmen-Hellefos-maskinen 148" bred og wirelengden var 24 fot, 4 tommer. Maskinen hadde to flatpresser og 29 tørkecylindere med 48" diameter. Glitten hadde 6 valser og etter denne var det et opprullingsstativ med to faste tamburer i frioppheng. Med sin store bredde og konstruksjonshastighet på 130 m/min, var maskinen ved Holmen-Hellefos i mange år den bredeste og hurtigste i Norge.  Produksjonskapasiteten var omkring 7.500 tonn pr år.

Ved oppstarten ble to amerikanske maskinførere innleid for å få maskinen i drift. Det viste seg vanskelig å få tak i kvalifisert personell, og Holmen-Hellefos averterte i amerikanske aviser etter nordmenn og svensker som var vant med hurtigløpende papirmaskiner. Hvorvidt man lyktes med dette vites ikke. Like etter oppstarten oppdaget man et gummivalsene i begge pressene hadde skader som gjorde at de måtte sendes tilbake til
USA for reparasjon. På denne tide var det ikke mulig å få utført slikt arbeide i Norge. Det var også andre vansker. På samme måte som Pusey & Jones-maskinen på Geithus, var Bagley & Sewall-maskinen på Holmen- Hellefos slett ingen hurtigløper i begynnelsen. Hastigheter på omkring 100 m/min kunne være vanskelig nok og ved høyere hastigheter var maskinen svært ustabil. Under disse forholdene var maskinen bare så vidt lønnsom. Dessuten hadde transporten av tremasse, elveveien fra Hellefos til Drammen, vist seg
svært kostbar.

 

Etter en tid begynte man igjen å se på de gamle planene som innebar flytting av hele fabrikkanlegget til Hellefos. I 1916 ble den endelige bestemmelsen tatt om å integrere papirfabrikken med tresliperiet på Hellefos. Papirfabrikken ble stanset, og i løpet av ettersommeren og høsten 1917 ble alt maskineri på Holmen demontert. Hver enkelt del ble merket, katalogisert og sendt oppover elven. Etter at maskineriet var borte, ble
bygningene revet. Mursten og annet brukbart ble rengjort og sendt samme veien. På Hellefos ble maskinsalen bygget noe større enn den hadde vært på Holmen. Dermed kunne wirepartiet forlenges noe, samtidig som et par ekstra tørkecylindere fra Bagley & Sewall fikk plass i tørkepartiet. Oppstarten på Hellefos skjedde i midten av august 1919.

Etter disse omveltningene har maskinen blitt værende på Hellefos der den fortsatt er i drift etter diverse ombygginger og moderniseringer. Flere tørkecylindere er kommet på plass. Disse er blitt levert av Thune's Mek.Værksted i Oslo. I dag har maskinen 40 cylindere. Ny glitt ble anskaffet fra Hunt & Moscrop i England. Dessuten er den gamle opprullingen skiftet ut mot en cylinderopprulling. Den gamle langakseldriften er avskaffet og erstattet med elektrisk seksjonsdrift. Innløpskassen ble byttet ut mot en fra Black-Clawson. I 1976
ble et databasert kontrollsystem fra Measurex anskaffet. Overwire og nytt pressparti fra Ahlström kom på plass i 1987. Den foreløpig siste moderniseringen fant sted i 1994 da maskinen igjen fikk ny innløpskasse - Black- Clawson forsvant ut og Valmet kom inn.

Til tross for alle ombygginger og moderniseringer, er det fortsatt Bagley & Sewall-maskinen fra 1905 som utgjør grunnstammen. Produksjonen i dag er treholdig trykkpapir for bøker. Maskinhastigheten er omkring 500 m/min. Årsproduksjonen er 42.000 tonn.

Her på Papirhistorie Siden ønsker vi den gamle Bagley & Sewall-maskinen og Borregaard-Hellefos lykke til i fremtiden. 

Trykte kilder: Bent Ek: Fabrikken ved Hellefossen, 1898-1998.

Alle bilder er tatt av Bjørn Mosskull, Borregaard-Hellefos.

Takk til: Arve Wang, Trygve Øderud og Arne Mikkelsen ved Borregaard-Hellefos for samarbeidet.

Øyvind Haugen.
19. januar, 2000.