The Curtis Paper Mill Story-Norsk version

The Curtis Paper Mill
1789 - 1997
Oppdatert 15. september 2001. Øyvind Haugen

Ved nedleggelsen var Curtis den eldste papirfabrikken i drift i Amerika.

I over 200 år var papirfabrikken Curtis kjent for sine spesialprodukter innen bok- og trykkpapir. Gjennom tidene har produkter med navn som Curtis Text, Curtis Flanell og Curtis Tweedwave, sammen med flere spesialsorter i mange forskjellige farger kommet fra den lille papirfabrikken like utenfor Newark, Delaware. Produktenes bruksområder var mange, så som bøker, årsrapporter og brosjyrer. Kort sagt - alt som tok sikte på å imponere leseren, ble trykket på Curtis papir. I mange år ble også UNICEF julekort laget av papir fra Curtis. Fabrikken ble grunnlagt av Thomas Meeteer i 1789. Da den ble nedlagt - 208 år senere - var navnet Crown Vantage Corporation / Curtis Paper Division. Her tar vi en liten titt i fabrikkens historie:

Man vet ikke helt nøyaktig når Thomas Meeteer grunnla papirfabrikken som senere ble kjent som Curtis Paper Mill, men historikeren Norman B. Wilkinson daterer begivenheten så tidlig som året 1789 og de fleste andre kildene sier det samme. To år tidligere hadde Joshua Gilpin og Miers Fisher opprettet den første papirfabrikken i Delaware, ved elven Brandywine på et sted som i dag er kjent som Kentmere i Wilmington. Gilpin-fabrikken var dessuten den første i Amerika som tok i bruk papirmaskin. Joshua Gilpin bygget sin egen papirmaskin som ble startet ved Gilpin's fabrikk - The Brandywine Paper Mills - i august 1817. Maskinen var basert på en konstruksjon av engelskmannen John Dickinson. Denne maskinen hadde cylinder istedet for den endeløse wiren som franskmannen Nicholas-Louis Robert hadde oppfunnet. Robert's konstruksjon ble videreutviklet i England av St. Leger Didot og brødrene Fourdrinier,

Meeteer's fabrikk ble bygget på et sted som het Tyson's Ford ved den lille elven White Clay Creek, utenfor landsbyen Newark i Delaware. Mens Gilpin rettet sin markedsføring mot Philadelphia, markedsførte Meeteer-fabrikken - også kjent som Millford Paper Mill - sine produkter i Baltimore, Maryland. I Baltimore eide dessuten Meeteer-familien en forretning og et lagerhus. Thomas Meeteer og senere sønnene, William and Samuel, drev papirfabrikken til utpå 1840-tallet. I sin hovedoppgave "History of the Curtis Paper Company" ved University of Delaware i 1951 skriver Patricia Martha Brown at en Gilpin-maskin var i drift ved Meeteer-fabrikken fra omkring 1820, men hun dokumenterer ikke påstanden. Mens det er kjent at Joshua Gilpin bygget noen få maskiner for andre fabrikker, vil det forbli ukjent om Meeteer hadde en Gilpin-maskin, selv om det slett ikke er usannsynlig.
I 1838 døde Samuel Meeteer og Mr. Joseph Chamberlain ble ansatt som forvalter av Meeteer's eiendommer. Papir- fabrikken var i drift frem til 1841 da Meeteer's etterkommere bestemte seg for å selge. Hele eiendommen ble solgt i 1843 til Joseph E. Perry. Lite er kjent fra Perry-perioden. Likeledes er det ukjent hvorvidt han drev papirfabrikken eller ikke. Men det han eventuelt foretok seg var ikke lønnsomt. Og i 1847 var Perry konkurs.

Den 14. januar 1848 fikk fabrikken igjen nye eiere. George Berkley Curtis og broren Solomon Minot Curtis tilhørte en papirmakerfamilie i Newton Lower Falls, Massachusetts, der deres far Solomon Curtis - og senere deres brødre Allen og William - drev papirfabrikk ved Charles River. Curtis-brødrene var erfarne papirmakere da de kjøpte den nedslitte og forfalte Meeteer- fabrikken sammen med 21acres (ca 85 da) av den omliggende grunnen for 4.600 dollars på en tvangsauksjon holdt av sheriff George Platt.
Brødrene fant fabrikken i så dårlig forfatning at mesteparten måtte bygges opp igjen fra grunnen av. For å gjennomføre dette, måtte de låne 7.500 dollars av investorer i Newark-området. Nytt maskineri ble installert - inkludert en Fourdrinier-maskin av ukjent fabrikat. Da fabrikken kunne kjøres igang, hadde brødrene pådratt seg stor gjeld, men de kjente papirindustrien og var ikke redde for hardt arbeide. Det offisielle firmanavnet var Curtis & Brother, men brødrene kalte selve fabrikken Nonantum Paper Mill. Nonantum er et gammelt indiansk navn på Newton Lower Falls - Curtis-brødrene's hjemsted.
Allerede tidlig i 1850-årene gikk fabrikken med brukbart overskudd. Den skaffet arbeid til 9 menn og 6 kvinner. For å drive maskineriet brukte man både vannkraft og dampkraft. Årlig produksjon var drøye 200 tonn bokpapir som ble solgt for 60.000 dollars. Alle lån var tilbakebetalt ved utgangen av 1850-tallet. I 1860 hadde produksjonen øket til omkring 250 tonn i året. Fabrikken hadde nå 14 ansatte - 10 menn og 4 kvinner. Lønningene var 28 dollars i måneden for menn og 15 dollars for kvinner. Under Borgerkrigen stod Curtis-brødrene på Nordstatenes side, til tross for sterkt påtrykk og advarsler fra motparten. Newark-området hadde sterke Sørstats-sympatier.

Solomon M. Curtis fortsatte å lede fabrikken til han trakk seg tilbake i 1887. Den 25. mai 1887 ble eiendommene overtatt av et selskap dannet av sønner og nevøer av Solomon M. Curtis. Selskapet fortsatte under samme navn - Curtis &Brother. Walter C. Curtis ble utnevnt til disponent. Som den første generasjonen Curtis, tok også den nye fatt med modernisering. Store deler av anlegget ble ombygget og nytt, moderne maskineri ble installert. Det nye maskineriet inkluderte en Fourdrinier papirmaskin som ble levert av The Pusey & Jones Company i Wilmington. I følge to Pusey & Jones papirmaskin- data, var dette deres byggenr. 55. Den var 83 tommer bred, hadde 11 tørkecylindere med 36 tommer diameter og en prislapp på 12.800 dollars. Fabrikken hadde nå en produksjonskapasitet på 4 tonn papir pr.dag og ble kjørt igang den 8. februar 1888. I 1896 ble en papirmaskin nummer 2 anskaffet. Også denne maskinen var blitt bygget av The Pusey & Jones Company. Om vi skal tro historien, kjøpte Curtis denne maskinen fra The American Wood Paper Company in Spring City, Pennsylvania som hadde kjøpt den ny, men aldri brukt den. Dersom dette er sant, er det mulig at Curtis' PM 2 var maskin nr. 65 fra The Pusey & Jones Company, ettersom dette var den eneste maskinen Pusey & Jones leverte til The American Wood Paper Co. før 1896.

Alfred A. Curtis - den siste Curtis som ledet selskapet - trakk seg tilbake i 1926. Han var født i Newton Lower Falls, Massachusetts og hadde kommet til Newark, Delaware som barn. Han levde lenge etter at han trakk seg tilbake og ble kjent som "the grand old man of Newark." Alfred A. Curtis døde den 15 januar 1945. I juni 1926 - etter at Alfred A. Curtis hadde trukket seg tilbake solgte Curtis-familien selskapet til en gruppe investorer ledet av Mr. Herbert W. Mason som tidligere hadde arbeidet ved papirfabrikker som S. D. Warren i Maine og Dill & Collins i Philadelphia. Depresjonsårene var harde og i 1931 unngikk fabrikken såvidt konkurs. Selskapet ble reorganisert sommeren 1932 og fikk firmanavnet The Curtis Paper Company. Selv om konkursen var unngått, var det bare så vidt man maktet å holde det gående. På denne vanskelige tiden i 1930-årene utviklet Curtis Paper Mill en spesiell papirsort bladet Fortune. Dette papiret var i begynnelsen framstilt utelukkende av tekstilfiber - senere gikk man over til cellulose. Etter en tid endret Fortune sine spesifikasjoner, slik at papiret kunne framstilles i større mengder, og fremfor alt billigere, i større fabrikker. Etter å ha holdt det gående i 20 år, ble selskapet igjen solgt til nok en investorgruppe -denne gangen fra New-York City og Philadelphia med Allen F. Horton som sjef. Mr. Horton trakk seg tilbake i juli 1970 og ble etterfulgt av Samuel S. M. DuBois, som nylig hadde kommet til Curtis fra Paper Manufacturing Company i Philadelphia.
Mot midten av 1970-årene, måtte selskapet ta et valg - enten legge ned virksomheten eller satse hardere på fremtiden. Fabrikken gikk med bra overskudd, men ettersom den var liten kunne tiden fremover bli vanskelig. Etter å ha vurdert forskjellige alternativer - inkludert muligheten for å bli større gjennom å kjøpe opp andre fabrikker - besluttet aksjonærene å gå inn for salg av selskapet. James River Corporation i Richmond, Virginia var den mest attraktive kjøperen, og den første januar 1977 ble The Curtis Paper Company en del av James River. Alfred Saindon - som hadde kommet til Curtis som kjemi-ingeniør i 1949 og som senere ble direktør - ble fabrikksjef i 1983. Saindon ble i 1989 etterfulgt av James T. "Jay" Fuess. På min første tur til Wilmington, Delaware - i april 1994 - var jeg så heldig å bli invitert av Mr. Fuess til å besøke the Curtis Paper Mill. Ved denne anledningen hadde jeg muligheten til å se nærmere på fabrikken's papirmaskiner sammen med Mr. Fuess. På alle originale tørkecylindere fant vi støpemerkene 10-87. Vi fant det sannsynlig at disse tallene indikerte at cylinderene var blitt støpt i oktober 1887. Pusey & Jones-maskin nr. 176, som fortsatt er i drift ved Union Geithus (Drammenselvens Papirfabrikker) i Norge, har ingen slike støpemerker. Denne maskinen ble avsendt fra Wilmington i desember 1896 og kjørt igang på Drammenselvens Papirfabrikker den 24 mai 1897. Jeg la også merke til at presspartiene på begge Curtis-maskinene var blitt utskiftet med presser av samme type som på Union Geithus-maskinen. De nevnte presspertiene har patent- dato 25. februar 1889. Videre la jeg merke til at maskinene gjennom tidene var blitt bygget ut med flere tørkecylindere. Begge maskinene hadde både tørkecylindere og stativer fra maskinbyggere som Bagley & Sewall Co. i Watertown, NY, Sandy Hill i Hudson Falls, NY og Moore & White i Philadelphia. Mr. Fuess fortalte at man for tiden ikke kjørte fabrikken på full kapasitet, men allikevel gikk med overskudd.
I 1995 ble Curtis overtatt av Crown Vantage Corp. i Oakland, California og ny fabrikksjef ble Mr. Chuck Bridges. I midten av 1997 hørte man rykter i industrien om at Curtis skulle nedlegges. Og ved utgangen av året stoppet maskinene for siste gang. Ved nedleggelsen var Curtis den eldste papirfabrikken som var i drift i Amerika. I mai 1998 kunne man høre rykter om at Curtis kunne komme i drift igjen senere på året. Men det gjorde den ikke. Tidlig i mai 1999 besøkte jeg Curtis og fant fabrikken forlatt, akkurat som den var i 1848 da brødrene Curtis fant den. Men denne gangen var det ikke håp. Jeg fikk fortalt at det meste av maskineriet var solgt som skrap. Bare hollenderiet var intakt, ble det sagt. Over alt var det plakater som skrek ut: No Trespassing - Keep Out!
Den 18 mai 1999 mottok vi an fax fra Katie Cutler ved Crown Vantage Corp. som sa at man for tiden forhandlet om salg av Curtis-eiendommen til Newark by. Tidligere - i 1991 - hadde byen kjøpt en del av området fra fabrikken. Dette er i dag byens vannforsyning.
Kjøpet av resten av området kom i stand den 8. juni 1999. I en pressemelding uttalte direktøren for Crown Vantage, Mr. David E. Swett følgende: " Vi er glad over å ha kommet til enighet med Newark by slik at de kan overta fabrikkområdet. Dette området er en viktig del av byen og har spilt en viktig rolle i mange menneskers liv." Salgsprisen ble ikke oppgitt.
Kjøpet av Curtis-eiendommen vil gi byen anledning til å forlenge den populære naturstien som går over eiendommen langs White Clay Creek. Det ventes at byen utvikler eiendommen i fremtiden slik økonomien tillater det. Den 10. august 2001 besøkte vi igjen Curtis-fabrikken og fant stedet akkurat slik vi hadde sett det ved vårt forrige besøk - våren 1999.
Produksjon av de forskjellige sortene Curtis papir fortsetter ved fabrikker i USA og Skottland.
Dersom noen av våre lesere har lyst til å besøke Curtis-fabrikken er det mange veier som fører dit. Den vi beskriver her går for det meste på småveier uten stor trafikk.
Fra Wilmington sentrum, ta Rt. 202 nordover ut av byen. Fra Interstate-95 - nord eller sørgående - ta av ved exit 8 inn på Rt. 202 nordover. I krysset 202/141, ta Rt. 141 sørover, som tar av til venstre. Fortsett på 141 - forbi innkjøringen til Hagley Museum - til du kommet til krysset 141/48. Ta til høyre inn på Rt. 48 og fortsett til du har krysset Red Clay Creek og - like etter - en nedlagt jernbanelinje. Etter jernbanen tar du til venstre inn på Hercules Road. På venstre skal du nå ha Hercules Country Club og Hercules Research Station. Du kjører altså Hercules Road som fortsetter videre som Mill Creek Road. På denne strekningen vil man etter hvert krysse Rt. 41 og McKenna Church Road. Fortsett rett frem til du kommer ned i en dal med en liten elv. Mill Creek Road svinger nå til høyre mens du tar til venstre og fortsetter på Stoney Batter Road. På toppen av en lang bakke kommer du til et trafikklys og på venstre side vil du se Goldey-Beacom College. Ta til høyre ved trafikklyset inn på Rt. 7, som er Limestone Road. Fortsett på Rt. 7 og ta av til venstre inn på Rt. 72 etter to trafikklys. Rt. 72 er Paper Mill Road, som fortsetter til Newark, DE. I krysset Millford Cross Roads tar Rt. 72 av til venstre mens Paper Mill Road fortsetter rett frem. Fortsett på Paper Mill Road til du får Curtis-fabrikken på høyre side ved et trafikklys i en svak utforbakke.

Klikk her for å se Curtis Foto Galleri
Denne artikkelen ble skrevet av: Øyvind Haugen 18. mai 1999
Oppdatert 15. september 2001.